Historie

Prestasjoner
Sportslig utvikling
Arrangement
Administrasjon

Oppsummert av: Olaf Nilsen, Arnfinn Ofstad, Even Løkken og Arild Tørstad

Prestasjoner

Etter en periode preget av vår langdistanseener Knut Børø, går vi nå inn i en tid hvor yngre lovende utøvere setter preg på årene mot 1980. Allerede i -77 dukket et stortalent opp - Roald Holten. Han deltok l sin første juniorlandskamp i -77, et   mellomdistanse talent som kom til å bli fulgt med stor interesse. Roald var vår klare ener - og i -79 gikk han til topps i Junior-NM både på 400 m og 800 m. Personlige rekorder ble satt med 48,4 sek. på 400 m og 1,48,82 på 800 m. Det siste resultatet ble oppnådd på Bislett i samme felt der Sebastian Coe satte sin verdensrekord på 800 m. Under junior-EM i Polen samme år ble det en fin 6. plass.

Samme år dukket en lovende gutteløper opp - Stein Bugge. Vi hadde med ett et par interessante lovende utøvere på terskelen til sin karriere som mellomdistanseløpere. I 1979 dro Roald fil USA for å kombinere studier og topp satsing på friidretten. Stein var i -80 første års junior - og oppnådde gode 1,50,6 min. på sin spesialdistanse 800 m. Ellers merker vi oss at vår spydkaster Harald Lorentzen holder nasjonalt topp-nivå fortsatt, med landskamp og brukbare 77,78 m i dette året.

På langdistansene hadde det nå vært et lite opphold med gode resultater noen år - Stig Roar Husby hadde bosatt seg for godt i Oslo - og representerte BUL. Et lyspunkt var det imidlertid, den tidligere Glimt-løperen Roger Gjøvåg (opprinnelig fra Byåsen). Roger var også en lovende langrennsløper, og hadde et stor potensiale bl.a. på 3000 m hinder. Bronse i NM på 3000 m hinder og 3 landskamper i -80 er verd å nevne. Året etter (-81) fortsatte framgangen for Roger, sølv iNM på 3000 m hinder og 4 landskamper.

Dessverre fikk vi dårlig nytt fra USA-Roald slet med skader og måtte trappe ned sin satsing. lmidlertid   så det ut til at Stein skulle fortsette sin fine utvikling - bronse i NM på 800 m og ny bestetid ble oppnådd i -82. Bestetiden på 800 m ble satt under Oslo Garnes med 1,47,81 min.. Stein og Roger gjorde også sine saker bra i -83 - og verdt å nevne er Stein sitt gull under innendørs-NM på 800 m og gull til Roger under NM på Lerkendal samme år på 3000 m hinder. Stein fikk sin landskamp-debut (2 landskamper) i -83.

Den tidligere Tjalve-løperen Peder Arne Sylte (opprinnelig fra Tresfjord på Møre) kom som et friskt pust inn i Strindheimmiljøet – og tok like godt gull på 5000 m og sølv på 10 000 m i Øvre Årdal i -84. Året etter merker vi oss at Arild Tørstad løp inn til 1.03,47 på ½ maraton. Videre ble det bronse på 800 m for Stein Bugge under NM på Nadderud i 1985.

l perioden fram mot 1990 er det noen navn som må nevnes: Robert Ekpete (110 m Hekk og mangekamp), Roar Berg (200 m), Kari Uglem ( 800 m - 1500 m og 3000 m) og Tommy Gjølga (800 m og 1500 m).

Robert fikk flere landskamper og sølv i 10-kamp under NM, sølv på 110 m Hekk i 88. Roar tok gull i NM innendørs på 200 m i 86.    Kari tok tre medaljer under junior-NM i -88, sølv på 3000 m og bronse på 1500 m og like godt gull i terrengløp under ungdomsmesterskapet.   Tommy -en løper for framtiden, med et stort potensiale - løp inn til UM-sølv på 800 m innendørs, NM-sølv på 2 km terrengløp for junior, NM-sølv og bronse på 1500 m og 800 m i junior NM i 1988. Kari og Tommy var også deltakere i VM for juniorer i Canada med hederlige resultater.

l 1989 ble det også edelt metall for Strindheim friidrett under NM. Jan Nyrønning med et overraskende gull på maraton, Kari Uglem fortsatte sin framgang med gull på l500 m og 3000 m i junior-NM. Året etter tok Gunnar Skånøy sølvmedalje på 10 000 m i NM, og Randi Fossum som med sine medaljer (sølv og bronse) i terrengløp for alvor tok steget inn i toppsjiktet på kvinnesiden i norsk langdistanse.   Kari Uglem fortsatte framgangen som senior med sterke løp i 1992,med NM-gull på 800 m under hovedmesterskapet i Mosjøen som det store høydepungtet. Strindheim markerte seg med stor bredde både i damer og herrer i denne perioden, med to NM-gull og fire NM-sølv som beste klubb ved norske terrengløpsmesterskap.

90-årene ble preget av kvinnenes prestasjoner på de lengre distanser. I tillegg markerte Strindheim seg som en ledende klubb under St. Olavs-loppet - stafetten mellom Trondheim og Østersund. Spesielt i kvinneklassen kom vi til å sette preg på denne langdistansestafetten. St. Olavs-loppet ble dominert av Strindheim - jentene, med hele 8 seire i kvinneklassen. Herrene erobret   4 seire i samme stafett i denne perioden fra slutten av-80-tallet. Det er verd å nevne at man fikk bryne seg på den aller beste langdistanseklubben i Norge, Vidar fra Oslo.   Strindheims største stafett-triumf kom i 1989 da Vidar ble slått i både dame og herreklassen etter fantastiske spennende innspurter i Østersund.   Herrelaget   satte en fantastisk løyperekord som det hevdes fra eksperthold blir svært vanskelig å slå.   I de første årene var hele 3 lag i ilden samtidig fra Strindheim Friidrett, noe som skulle tilsi at nærmere 50 - 60 utøvere deltok på Strindheim sine lag.

 

Sportslig utvikling

Utviklingen ble preget av flere epoker. Her er noen av de tydeligste trekk fra utviklingen:

Bredden manglet etter perioden med Børø og Husby. Talentene på mellomdistansene dukket imidlertid opp. Det var i denne tiden en herredominans, som det hadde vært i flere år på 70-tallet. Noe var imidlertid på gang og flere ble   tiltrukket av miljøet og ikke minst treningsmiljøet i Strindheim Friidrett.

Midt på 80-tallet etablerte Strindheim, seg som en av landets ledende langdistanseklubber, samtidig som vi hadde landslagsutøvere både på sprint og mellomdistansene i tillegg på lange løp. Løpsøvelsene dominerer totalt og som   et resultat fikk vi oppleve mange meget sterke prestasjoner i stafett-sammenheng. Deltakelse i eliteklassen i Holmenkoll-stafetten for herrer med gode plasseringer (nr. 4 i -85). Perioden midt på 80-tallet var preget av et godt treningsmiljø med etablerte utøvere, som resulterte i flere gode prestasjoner enn noen annen periode i de siste 25 år.

Kvinnene kommer for fullt i farvannet av at vi nå hadde fått fram et par topputøvere på mellom- og lang- distansene på landsbasis. Deltakelse i eliteklassen i den prestisjefylte Holmenkollstafetten kom som en naturlig følge   av dette. Færre herreutøvere preger friidretten utover i -90-årene. På tross av stor bredde blant kvinnene, er det   liten rekruttering fra egne rekker.

Fortsatt har vi det gode miljøet fra midt på 80-tallet og utover. Flere av de aktive og hardt satsende utøvere fra   denne tiden holder fortsatt et godt nivå i veteranklassene (over 35 år), noe som resulterte i at vi har hatt flere meget   sterke prestasjoner av godt voksne utøvere gjennom de siste 10 år.                           

Arrangementer

Gjennom hele perioden har vi satt vårt preg på ulike arrangementer. Flere har beholdt sin plass gjennom de fleste av de siste 25 år, mens andre ikke arrangeres lenger. Det har vært naturlige svingninger på dette området i forhold til den generelle utvikling og trend i friidretten totalt sett i perioden.

Av de mest markante arrangement kan nevnes "Nidarø Rundt, som første gang ble arrangert i 1979, et løp over den halve maratondistansen. Året etter kom mosjonsløpet "Trønderjogg" - som fortsatt lever i beste velgående som mosjonsløp over 10 kilometer, med arena på Leangen Idrettsanlegg på Tunga. Begge som et resultat av joggebølgen og den store interessen for landeveisløp. "Trønderjogg” har hatt 600 deltakere på det meste.

Vår storløper fra 70-årenes første halvdel, Knut Børø, fikk et "eget" banestevne oppkalt etter seg i 1983. "Knut Børøs Pokalløp", senere kalt "Knut Børø-stevnet", samlet de aller beste i Midt-Norge pluss noen av de aller beste i landet. Dette stevnet ble arrangert på Lerkendal Stadion.

l 1988 arrangerte vi NM i 1/2-maraton på Lade med god deltakelse.

"Nidarø Rundt” ble arrangert for siste gang i 1990, og vi sto igjen med "Trønderjogg" som det eneste landeveisløp. Vi prøvde med en nyskapning i -92, "Midtby-løpet” i Trondheim sentrum, 5 km gateløp som med 303 deltakere 1. gang.

"Knut Børø-stevnet" ble sist arrangert i 1995, etter 12 år, også et utslag av endringer i interesse og bredde i trøndersk   (og norsk) friidrett. Det ble forsøkt å finne nye måter å arrangere og tiltrekke seg deltakere på gjennom bl.a. en endring av profilen "Midtby-løpet". Nytt navn ble "Olav-løpet" fortsatt i Trondheim sentrum, med start og innkomst på Trondheim torg. Dessverre skulle vi ikke opprettholde kontinuiteten i dette arrangementet og i 2000 ble løpet ikke arrangert. Man innså at et arrangement som ”Trønderjogg” var et riktig arrangement å beholde - og "Trønderjogg” ble fortsatt vårt primærarrangement. 5 - 6 arrangement med stort sett de samme personene i spissen, var ikke gunstig. l tillegg var interessen fra deltakersiden dalende, noe som selvsagt ikke gjorde det mindre krevende å arrangere disse ulike arrangementene hver år. Alt i alt skal vi være godt fornøyd med den kvalitet og oppslutning det har vært på de arrangementer vi har stått som arrangør av de siste 25 år.

Administrasjon

Det er nedlagt et godt arbeid både fra ledere og trenere i perioden. Det er vanskelig å nevne navn - ingen nevnt – ingen glemt burde være dekkende for alle de frivillige som har nedlagt et stort og viktig arbeid for friidretten i klubben. Noen kontinuitetsbærere har det imidlertid vært, både i styrearbeid og på trenersiden.

Mange kombinerte både en aktiv satsing og styreverv over flere år - og vi har hatt trenere som også har vært involvert i styrearbeid gjennom alle disse årene. Dette har sikret god kontakt med utøvere og styre som har vært positiv og nødvendig. Med all respekt for alle de som har dratt lasset sammen i disse årene, er det naturlig å fremheve noen som har gått igjen i store deler av perioden fra 1976 og fram til i dag. En av disse er Oddvar Kufaas, som kom med i styrearbeid allerede som en meget talentfull tenåring på sytti-tallet. Oddvar må sies å være en av de fremste ambassadører for Strindheim Friidrett helt fram til i dag.

En annen person som har satt sitt preg på dugnader, styrearbeid og i de ulike arrangementer er selvsagt Even Løkken. Even brukte også mye av sin tid innen det administrative arbeidet samtidig som han satset på en aktiv karriere. Det er   ikke mange dugnader fra tidlig på åtti-tallet og fram til i dag hvor Even ikke har vert involvert.

På trenersiden vil det være umulig å komme utenom Arnfinn Ofstad. Arnfinn kom til Strindheim som trener allerede i første del av åtti-tallet, og har hatt en trener-tilretteleggerrolle siden. Både gode prestasjoner og stor bredde har vi gledet oss over i denne perioden, og for flere enkeltutøvere har Arnfinn vært til stor støtte og hjelp gjennom alle disse årene.

De ovenstående personer er først og fremst nevnt med bakgrunn i sitt arbeid for kontinuiteten som er så viktig for å holde det gående over år i et frivillig arbeid for idretten. 

Strindheim Friidrett har ved utøpet av årtusenet sin hovedutfordring i å skape interesse blant de yngste. Rekrutteringsarbeidet vil være grunnlaget for at vi også i fremtiden skal framstå som en av de mest markante midtnorske friidrettsklubber. l tillegg må vi tilrettelegge for utøvere som søker et godt treningsmiljø og muligheter for sportslig fremgang. Dette krever fremtidsrettede ledere som er villig til å gi av sin tid for i arbeidet for friidretten.

 

For Strindheim IL Friidrett

Olaf Nilsen
Arnfinn Ofstad
Even Løkken
Arild Tørstad